Perkfekte nagler

Solen forsvant i havet langt borte fra byen jeg bodde i. Det hadde flyttet inn nye naboer i huset som hadde stått tomt i nesten to år. Det var uvant å måtte forholde seg til naboer igjen, plenen måtte igjen deles på midten og vaner måtte vendes. Helt sikker på om dette var en udelt negativ ting var jeg ikke, men jeg måtte møte min nye nabo først. Det viste seg å være en fraskillt dame med en unge på fire. Hun virket grei, ungen også. De smilte begge to og hadde sympatiske trekk. Førsteintrykk er somregel unaturlige, folk vil somregel framstå som den beste versjonen av seg selv. En øksemorder ville sikkert ikke tatt fram øksen og hogget ihjel noen mens den nye naboen så på. En katt døde senere på kvelden, litt nede i gaten. Den hoppet over veien og rett inn i en bil. Klokka ble mange, jeg la meg og lot livet, døden og de nye naboene være der de var.