Kammens historie

Lam som en rolig kveld på landet kom det en blå blåbærlignende rullestein. Det bodde noen i den også, utrolig som sagt. Men hva skulle man med det kan menigen din drepe alle sammen uten noe mer enn ord som ikke ble sagt direkte til de som det ikke gjaldt akkurat da den dagen før og etter det aller største som ikke hadde skjedd akkurat da i blindsonen til magnetveldet. Noen lurer på smeltetiden, hvor lenge tar det? Det tar lengst med plastikk, tykk og lav temperatur. Men ikke bruk det, ikke prøv, bare vær som ingen andre. Direkte sa noen, men de aller fleste orket ikke mer enn det, det var for mye egentlig ikke. Over alt så det ut som noen dikterte elendigheten, utenfor og utenom varselet om en svevende vintermåned. Hologrammønsker fra en dreven spiralist virket ikke lenge på det øvre plan derfor ble kveget flyttet rundt, brikkene passet og ikke men aldri egentlig. Du sover aldri alene, det bor noen i puten din over dunet. Avrettet i blindsonen til et ønske, enda ett, todimensjonalt denne gangen. Jeg er far sa mor. Og over skyene sitter det noen som vil ringe deg men som ikke har noe og ikke har lov. Veldig vemodig og ikke særlig modig. Møkkete vinger i bagen til broren sin sa duen på ruten inne i speildukens fang. Drakamp om noe rolig, noe spillopper og en grense mot noe rødt og brunt. Sikksakk og omkjøpt i dragens tegn, om den vil sprite opp albuene kaos ruller tekkes det andre i håp om noe mer, noe mindre, noe billigere og noe sløvere. Det er sovende slips i enhver hage, kongen min, så du trenger ikke bekymre deg for den siste direksjonen av fløyelsmyk sintrarisme. Jakt over vinden med en tone av avbrutt sykoplaster, Jeff vil ikke men det gjør meg ingenting, ikke deg heller forresten. I forsetet, i førersetet, i baksete overalt kjempes det om en kjerne av lov. En kjerne som sprekker bare noen vil se på dialogen mellom endrokrine lindringer omdreingner og krakker. Grusberegnende kopper sin ville ferd gjennom hår.

En stjerne er abortert

Noen kan ikke få nok. Og noen får alltid nok før de har fått noe som helst. Det skal ikke mye til for å tippe over. Det var en dag i april og det var varmt. Denise hadde nettop sluttet på jobb og var på vei hjem. Hun gikk innom en videobutikk for å plukke med seg en film, det var kanskje rart siden hun var stor filmstjerne selv. Men det er kanskje ikke å ta med seg jobben hjem for skuespillere å se andre skuespillere jobbe. Det er nok avkobling som for alle andre. Denise gikk ut av bilen og ble gjenkjent med en gang. Det skjedde hver gang hun viste seg offentlig. Men i dag hadde hun virkelig fått nok. En gjeng videokunder og folk fra fastfood resturanten like ved kom løpende til og alle ville ha en bit av henne. Hun gikk mot videobutikken og lot som ingenting. Det fungerte ikke. De fulgte henne inn, mange gikk og kjøpte filmer hun var med i som de vil ha signert og inne i videobutikken ble også de som var kunder der oppmerksom på at de hadde en kjendis blant seg og de sluttet seg til resten av menneskemengden som fulgte etter Denise som en flokk sauer.

"Kan jeg få en autograf, Denise?" prøvde en eldre dame seg.
"Nei det kan du ikke, jeg skal bare leie en film og så dra hjem å spise middag som et vanlig menneske" svarte hun kort og uten å se på damen.
"Kan du signere dette" spurte en mann og rakk fram et videocover
Denise lot som hun ikke hørte og kikket videre blant filmene.
"Ikke vær så kjip" sa en annen
Da klikket Denise og slo han som hadde sagt det i ansiktet. Folkemengden oooo-et og folk bakket bakover i skrekk over at en skuespillerinne som bare spillte i romantiske komedier kunne være så slem i virkeligheten.

Når så Denise kom hjem ringte telefonen hennes. Det var hennes agent som sa han ble nedringt av sinte fans som ville saksøke henne for vold og overfall. Denise hadde til slutt banket opp alle i videobutikken og noen tilfeldig forbipasserende før hun stakk hjem. Nå ville agenten hennes at hun skulle stille opp for en veldedig sak for å kompansere for helvete hun hadde stelt i stand. Hun slengte på røret og kastet telefonen ut vinduet, som forøvrig var stengt.

Men etter noen dager med trusler om et titalls søksmål på noen millioner hver, ga Denise etter og godtok å opptre for veldedighet, men hun ville velge hvilken. Det ble "Kjendiser som blir plaget av vanlige folk".

Hengt opp #8

Det var en fjellvegg i går
som ikke var som for 30 år siden
heldigvis
nesten
opp men fortere ned
en blokk ble med
landet først
heldigvis

Brrennnn i heeelllllvvvveeeeteeeeeeeeeeeeeeeeee

Hvordan skrive et trusselbrev, første leksjon.

Først finner du fram noen aviser og blader, lim, et ark og en konvolutt uten fingeravtrykkene dine på. Ikke finn på å skrive på pc, det blir for likt andre type brev. Et trusselbrev skal kjennes igjen før man har lest et eneste ord. Klipp og lim metoden av ulike bokstaver som ikke passer sammen typografisk, der størrelse og farge på bokstavene er ulikt fra bokstav til bokstav.

Begyn gjerne med konvolutten. Klipp og lim på den også. Ja, det er litt Donald, men et vaskekte trusselbrev blir ikke Disney aktig hvordan man vender og vrir på det uansett. Før navn og adresse kan man gjerne legge til en kjip tittel, som "Udyret ....", "Rompenissen...." eller "Hurpen....". Så kommer navnet på vedkommende og adressen. Ikke skriv avsender av gammel vane, dette er kanskje det viktigste.

Så kommer vi til selve brevet. Du kan gå for en lett formell, utrolig fornærmende stil som f.eks "Kjære .......... . Jeg vil på vegne av vårt firma, og ellers resten av verdens befolkning gjerne få komme med en gratulasjon! Du har alltid vært et ekstremt bedritent menneske og jammen har du ikke bare blitt mer kjip og råtten med årene". Eller den mer naturvitenskaplige "Til verdens dummeste dyr, sauen og høna må ha meg unnskyldt!" Eller den mer surrealistiske "Hopp og sprett din egoistiske kattetrampoline!" Eller den mer dirkekte og genretro "Stikk og piss ditt hespetre, du har dritet deg ut på meg en gang for mye nå, fisketryne!".

Så må du spesifisere hva som går deg på nervene ved mottaker. "Jeg vet det var du som bulket bilen min, du kjenner meg ikke men en kveld om ikke lenge står jeg og kikker på deg mens du sover". Eller den litt mer subtile og vage "Av og til kan til og med venner ødelegge alt. Er du vennen min? Tenk deg om da vel. Kanskje du finner et svar om du finner ut hvem jeg er, og det gjør du nok ikke".

Du kan jo avslutte det hele med en "Brenn i helvete, mageape" eller "Stikk og vogg, analhanske" eller kanskje "Du lever bare en gang, desverre når det gjelder deg".

Og hilsen? "Hilsen en som hater deg", "Hilsen den mest sure personen i hele verden akkurat nå", "Hilsen en skikkelig kjip drittsekk som nesten alltid ser deg" eller "Hilsen meg, du vet, han/hun som liker å se at du sliter".

Hengt opp #4

Oppe på veggen henger en
mann
ikke i løkke
ikke på et bilde
men med en stor bit teip på ryggen
Han liker seg ikke der på veggen
som et bilde
for han har ingen ramme
og det er ubehagelig
Når et barn kommer inn i rommet
sier han ta meg ned er du snill
barnet ler og går ut igjen
Så da henger han der en stund til
ganske lenge altfor lenge
kanskje lenger enn du har sittet i en buss
noengang
Ubehagelig blir behagelig i forhold

Kom mannen noen gang ned?
Ja selvsagt. Men det er det ikke verd
å si noe om.

Jaguar i hagen min

Det var veldig tidlig, sikkert rundt halv fem om morgenen. Bilen til naboen stod parkert på tvers, halveis i mitt gårdsrom og halvveis ute på veien slik den gjør hver søndag morgen. Ute var gresset vått og luften kald selv om det var rundt femtende juli og dagene var varme.

Jeg kikket ut soveromsvinduet for å våkne, jeg hadde lagt meg noen få timer tidligere. Det var noe urolig, og det var ikke inni meg. Ute blåste det ikke, så stille hadde jeg ikke opplevd hagen min. Ingen trær beveget seg, ingen gresstrå. Et tog kom kjørende nedover veien, det var svart og gult og hadde røde striper langs siden. Ingen kjørte, men et par satt helt bakerst med en katt på fanget. Den hadde falt i koma for en drøy måned siden og hadde ikke våknet igjen. Det var helt stille og allikevel laget ikke toget en lyd i den stille gaten.

Jeg tok på meg en stripete genser og en shorts og gikk ut. Søndagens gråtone lå allerede over alt og stillheten ville nok prege resten av dagen. Postkassen var full av piggtråd og døde duer - fire stykker. Arbeidshanskene var av slitesterkt kevlar og kunne brukes til det meste. Duene var klint inn med syre og katteurin.

Lysene på bilen kom på for sent, ingen pust ingenting. Det hadde ikke vært helt stille før nå.