Det var veldig tidlig, sikkert rundt halv fem om morgenen. Bilen til naboen stod parkert på tvers, halveis i mitt gårdsrom og halvveis ute på veien slik den gjør hver søndag morgen. Ute var gresset vått og luften kald selv om det var rundt femtende juli og dagene var varme.
Jeg kikket ut soveromsvinduet for å våkne, jeg hadde lagt meg noen få timer tidligere. Det var noe urolig, og det var ikke inni meg. Ute blåste det ikke, så stille hadde jeg ikke opplevd hagen min. Ingen trær beveget seg, ingen gresstrå. Et tog kom kjørende nedover veien, det var svart og gult og hadde røde striper langs siden. Ingen kjørte, men et par satt helt bakerst med en katt på fanget. Den hadde falt i koma for en drøy måned siden og hadde ikke våknet igjen. Det var helt stille og allikevel laget ikke toget en lyd i den stille gaten.
Jeg tok på meg en stripete genser og en shorts og gikk ut. Søndagens gråtone lå allerede over alt og stillheten ville nok prege resten av dagen. Postkassen var full av piggtråd og døde duer - fire stykker. Arbeidshanskene var av slitesterkt kevlar og kunne brukes til det meste. Duene var klint inn med syre og katteurin.
Lysene på bilen kom på for sent, ingen pust ingenting. Det hadde ikke vært helt stille før nå.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment