Den hvite kanin

Jeg våknet ikke av lyden med en gang, den var så myk og nesten uhørlig i søvne. Men når den gjentok seg flere titalls ganger la jeg merke til det og våknet gradvis til denne uvante litt rare lyden. Snart ble jeg såpass våken at jeg hørte den kom fra soveromsvinduet. Jeg ble enda litt mer våken før jeg orket å halvveis reise meg og dra fra det ene gardinet. Det stod en hvit kanin utenfor vinduet og pikket med nesetippen mot vinduet. Den skvatt litt når jeg kom til syne og det virket som den vurderte å rømme. Men så kom den sikkert på at dens pikking med nesetippen var et forsøk på å oppnå kontakt og den hadde nok også funnet ut at det bor mennesker i hus og at den faktisk ville ha kontakt med et menneske. Så jeg gikk ut og gikk forsiktig bort til kaninen. Den virket ennå litt usikker som de aller fleste dyr gjør i sitt første møte med et menneske de aldri har sett før. Instiktene prøvde å få den til å forsvinne for her kommer en potensiell jeger. Men kaninen kom rolig hoppende mot meg. Når den så at jeg også kom mot den, snudde den og hoppet andre veien. Den hoppet ganske rolig og kikket seg ofte tilbake for å se om jeg fulgte etter.

Den hoppet oppover mot naboen sin hage. Jeg ante ikke hvem naboen var, jeg hadde såvidt sett han eller kona hans i hagen noen få ganger. Hagen deres ligger såpass skjermet at de må stå oppreist rett ved den ganske høye hekken for at noen som helst skal se de. Kaninen hoppet inn i hagen deres. Jeg ville ikke følge etter. Men den stoppet og kikket på meg og ventet til jeg kom etter. Jeg trødde forsiktig over hekken til naboen, akkurat som om jeg var på vei til å gjøre innbrudd. Da så jeg at terrassedøra til naboen stod på vidt gap og jeg hørte trist og ganske dramatisk operamusikk inne fra stuen. Jeg ropte hei, hallo og er det noen der. Ingen svarte. Kaninen hoppet inn i stuen. Jeg fulgte etter nølende og hele tiden sa jeg hallo hei for å understreke at jeg ikke var der for å stjele noe, vet ikke om det hjalp. Men ennå ikke noe svar. Kaninen hoppet innover stua og jeg gikk sakte etter og kikket rundt meg som en etterforsker som ikke helt vet hva som skjuler seg bak neste vegg eller dør.

Plutselig var kaninen borte. Jeg kikket til siden og den hadde nok hoppet inn på et rom uten at jeg hadde lagt merke til det. Så hørte jeg terrassedøren slå igjen. Jeg løp mot den og var bestemt på å gå ut, løpe over plenen og over hekken og komme meg hjem, hva i all verden var det jeg drev med? Men terrassedøren var låst og det gikk ikke an å åpne den opp innenfra. Jeg gikk mot det jeg trodde var yttergangen og ytterdøren, men i yttergangen var det ingen dør. Nå begynte musikken å plage meg, jeg ropte på de som bodde der men ingen svarte. Kaninen var borte og kom heller ikke når jeg ropte på den heller. Men jeg visste ikke hva den het heller. Nå prøvde jeg å åpne vinduene, men de lot seg ikke åpne. Jeg prøvde å finne ut hvor musikken kom fra for å skru den av, men den var like høy i alle rommene og jeg så hverken musikkannlegg eller høytalere.

Det gikk en time, og to. Jeg lette etter en vei ut, men fant ikke noe. Det var ikke telefon i huset heller.

Det ble kveld og jeg var fanget i fremmed hus uten mennesker. Jeg ble trett og måtte legge meg på sofaen og sove.

Jeg våknet av at den første solstrålen kom inn gjennom vinduet som manglet gardiner. Så hørte jeg en lyd fra det ene rommet. Noen stod opp, jeg hørte lyden av at noen som satte føttene sine utenfor senga og gå mot døra. Så stoppet vedkommende opp og åpnet et skap. Jeg kikket mot terrassedøra og så at den hadde lås på seg. Jeg stod opp gikk mot døren låste den opp og gikk ut på plenen. Jeg kikket meg tilbake og så at terrassedøra nå stod på vidt gap igjen selv om jeg hadde lukket den. Jeg trødde over hekken og gikk ned i hagen hjemme.

Nabokona i dette huset døde den natten. Hun var utrolig glad i å reise og Thailand var hennes favorittland. Jeg leste nekrologen i avisen som mannen hadde skrevet. De bodde alltid på det samme hotellet i Thailand, de som drev hotellet var svigerfamilien til sønnen deres og skulle kommme i begravelsen. Hotellet de drev het Den hvite kanin.