Hoppende glade hednigner

De troende stengte porten
og lot de andre være utenfor.
Så tok de en diger kniv,
og skar hull i veggen og
løp ut på andre siden.

Kiss snowglobe

Fake is more real than real

Fake is more real than real
Real is just pretend
Real is dishonest
trying to be something it's not
Real is not the same as honesty
as truth
but we are made to believe so
we make ourself believe so

Fake is not more than it's set out to be
Sure, fake can be hidden and dishonest too
But it's in fake's nature to be
like that
Real is so holier than thou
Fake is just fake

Den hvite kanin

Jeg våknet ikke av lyden med en gang, den var så myk og nesten uhørlig i søvne. Men når den gjentok seg flere titalls ganger la jeg merke til det og våknet gradvis til denne uvante litt rare lyden. Snart ble jeg såpass våken at jeg hørte den kom fra soveromsvinduet. Jeg ble enda litt mer våken før jeg orket å halvveis reise meg og dra fra det ene gardinet. Det stod en hvit kanin utenfor vinduet og pikket med nesetippen mot vinduet. Den skvatt litt når jeg kom til syne og det virket som den vurderte å rømme. Men så kom den sikkert på at dens pikking med nesetippen var et forsøk på å oppnå kontakt og den hadde nok også funnet ut at det bor mennesker i hus og at den faktisk ville ha kontakt med et menneske. Så jeg gikk ut og gikk forsiktig bort til kaninen. Den virket ennå litt usikker som de aller fleste dyr gjør i sitt første møte med et menneske de aldri har sett før. Instiktene prøvde å få den til å forsvinne for her kommer en potensiell jeger. Men kaninen kom rolig hoppende mot meg. Når den så at jeg også kom mot den, snudde den og hoppet andre veien. Den hoppet ganske rolig og kikket seg ofte tilbake for å se om jeg fulgte etter.

Den hoppet oppover mot naboen sin hage. Jeg ante ikke hvem naboen var, jeg hadde såvidt sett han eller kona hans i hagen noen få ganger. Hagen deres ligger såpass skjermet at de må stå oppreist rett ved den ganske høye hekken for at noen som helst skal se de. Kaninen hoppet inn i hagen deres. Jeg ville ikke følge etter. Men den stoppet og kikket på meg og ventet til jeg kom etter. Jeg trødde forsiktig over hekken til naboen, akkurat som om jeg var på vei til å gjøre innbrudd. Da så jeg at terrassedøra til naboen stod på vidt gap og jeg hørte trist og ganske dramatisk operamusikk inne fra stuen. Jeg ropte hei, hallo og er det noen der. Ingen svarte. Kaninen hoppet inn i stuen. Jeg fulgte etter nølende og hele tiden sa jeg hallo hei for å understreke at jeg ikke var der for å stjele noe, vet ikke om det hjalp. Men ennå ikke noe svar. Kaninen hoppet innover stua og jeg gikk sakte etter og kikket rundt meg som en etterforsker som ikke helt vet hva som skjuler seg bak neste vegg eller dør.

Plutselig var kaninen borte. Jeg kikket til siden og den hadde nok hoppet inn på et rom uten at jeg hadde lagt merke til det. Så hørte jeg terrassedøren slå igjen. Jeg løp mot den og var bestemt på å gå ut, løpe over plenen og over hekken og komme meg hjem, hva i all verden var det jeg drev med? Men terrassedøren var låst og det gikk ikke an å åpne den opp innenfra. Jeg gikk mot det jeg trodde var yttergangen og ytterdøren, men i yttergangen var det ingen dør. Nå begynte musikken å plage meg, jeg ropte på de som bodde der men ingen svarte. Kaninen var borte og kom heller ikke når jeg ropte på den heller. Men jeg visste ikke hva den het heller. Nå prøvde jeg å åpne vinduene, men de lot seg ikke åpne. Jeg prøvde å finne ut hvor musikken kom fra for å skru den av, men den var like høy i alle rommene og jeg så hverken musikkannlegg eller høytalere.

Det gikk en time, og to. Jeg lette etter en vei ut, men fant ikke noe. Det var ikke telefon i huset heller.

Det ble kveld og jeg var fanget i fremmed hus uten mennesker. Jeg ble trett og måtte legge meg på sofaen og sove.

Jeg våknet av at den første solstrålen kom inn gjennom vinduet som manglet gardiner. Så hørte jeg en lyd fra det ene rommet. Noen stod opp, jeg hørte lyden av at noen som satte føttene sine utenfor senga og gå mot døra. Så stoppet vedkommende opp og åpnet et skap. Jeg kikket mot terrassedøra og så at den hadde lås på seg. Jeg stod opp gikk mot døren låste den opp og gikk ut på plenen. Jeg kikket meg tilbake og så at terrassedøra nå stod på vidt gap igjen selv om jeg hadde lukket den. Jeg trødde over hekken og gikk ned i hagen hjemme.

Nabokona i dette huset døde den natten. Hun var utrolig glad i å reise og Thailand var hennes favorittland. Jeg leste nekrologen i avisen som mannen hadde skrevet. De bodde alltid på det samme hotellet i Thailand, de som drev hotellet var svigerfamilien til sønnen deres og skulle kommme i begravelsen. Hotellet de drev het Den hvite kanin.

HELP

Help said the man
I have tits and a big bottom
Maybe I'm really a woman

No you are just fat said the woman

Døde vitner

Det er slett ikke umulig at du har sett meg før. Selv om jeg er noen du ikke tror du kjenner eller har lagt merke til. Jeg gikk forbi deg i sist uke, rett før du gikk inn i bilen din. Du kjørte en hvit Toyota Yaris og du hadde barnesete i baksetet. Det satt ikke noe barn i bilen. Jeg hadde parkert noen meter bak deg. Når jeg så du satt deg i bilen gjorde jeg det samme, men ventet til du hadde kjørt noen meter. Så fulgte jeg etter deg. Du merket det ikke, jeg passet alltid på at det var minst en bil mellom oss. Du svingte til slutt inn på en grusvei. Da måtte jeg holde god avstand. Til slutt svingte du inn ved et stort hvitt hus. Du lurer kanskje på hvorfor jeg fulgte etter deg? Det er fordi jeg vet noe om deg som ingen andre vet. Du ville aldri fortalt det til noen. Men jeg var vitne til hva du gjorde. Det er snart femogtyve år siden det skjedde. Du tror ingen vet, du tror du slapp billig unna. Men nå vet jeg hvor du bor, og jeg vet hva du gjorde.

Hva har jeg tenkt å gjøre? Jeg har tenkt å komme innom en dag. Helt uventet. Bare banke på døren. Her er jeg og jeg vet noe som du ikke vet at jeg vet. Så skal jeg fortelle om den oktoberdagen tidlig på åttitallet, selv om jeg er helt sikker på at du husker det som skjedde like godt som meg. Så skal jeg se hva du sier. Du kommer til å kaste meg ut, hvis jeg i det hele tatt får komme inn. Men du skal få vite hva jeg vet, og du skal få gjøre opp for deg. Vi trenger ikke koble inn noen andre enn oss to. Hvis du lover å gjøre som jeg sier skal jeg ikke si noe til noen. Hva vil jeg du skal gjøre? Jeg vil at du skal fortelle om hvorfor du gjorde det og så vil jeg at du skal sende penger til de etterlatte. De som ennå savner den som er borte. Den som du fjernet fra livene deres og mitt. Meg trenger du ikke tenke så mye på, jeg vil bare vite hvorfor.

21 Oktober 1983 kl.19.10. Meg og en kompis leker på et fjell i hjembygda. Jeg ser en bøllete gutt som er litt eldre og som har lovt meg juling flere ganger komme oppover mot oss. Han har ikke sett meg ennå, så jeg løper og gjemmer meg i en hule. Kompisen min klarer ikke gjemme seg og blir kastet i bakken av bølla. De begynner å sloss og det ender med at bølla skyver kompisen min bakover så han faller ned av fjellet. Han slår seg så mye at han dør på sykehuset senere. Jeg så alt. Men turte ikke si det til noen. Jeg så han skled og falt.

The secret

This is my secret blog that no one know about. I wonder if anyone but me will ever read this?
Well I guess so. One day. Some day.