Det er slett ikke umulig at du har sett meg før. Selv om jeg er noen du ikke tror du kjenner eller har lagt merke til. Jeg gikk forbi deg i sist uke, rett før du gikk inn i bilen din. Du kjørte en hvit Toyota Yaris og du hadde barnesete i baksetet. Det satt ikke noe barn i bilen. Jeg hadde parkert noen meter bak deg. Når jeg så du satt deg i bilen gjorde jeg det samme, men ventet til du hadde kjørt noen meter. Så fulgte jeg etter deg. Du merket det ikke, jeg passet alltid på at det var minst en bil mellom oss. Du svingte til slutt inn på en grusvei. Da måtte jeg holde god avstand. Til slutt svingte du inn ved et stort hvitt hus. Du lurer kanskje på hvorfor jeg fulgte etter deg? Det er fordi jeg vet noe om deg som ingen andre vet. Du ville aldri fortalt det til noen. Men jeg var vitne til hva du gjorde. Det er snart femogtyve år siden det skjedde. Du tror ingen vet, du tror du slapp billig unna. Men nå vet jeg hvor du bor, og jeg vet hva du gjorde.
Hva har jeg tenkt å gjøre? Jeg har tenkt å komme innom en dag. Helt uventet. Bare banke på døren. Her er jeg og jeg vet noe som du ikke vet at jeg vet. Så skal jeg fortelle om den oktoberdagen tidlig på åttitallet, selv om jeg er helt sikker på at du husker det som skjedde like godt som meg. Så skal jeg se hva du sier. Du kommer til å kaste meg ut, hvis jeg i det hele tatt får komme inn. Men du skal få vite hva jeg vet, og du skal få gjøre opp for deg. Vi trenger ikke koble inn noen andre enn oss to. Hvis du lover å gjøre som jeg sier skal jeg ikke si noe til noen. Hva vil jeg du skal gjøre? Jeg vil at du skal fortelle om hvorfor du gjorde det og så vil jeg at du skal sende penger til de etterlatte. De som ennå savner den som er borte. Den som du fjernet fra livene deres og mitt. Meg trenger du ikke tenke så mye på, jeg vil bare vite hvorfor.
21 Oktober 1983 kl.19.10. Meg og en kompis leker på et fjell i hjembygda. Jeg ser en bøllete gutt som er litt eldre og som har lovt meg juling flere ganger komme oppover mot oss. Han har ikke sett meg ennå, så jeg løper og gjemmer meg i en hule. Kompisen min klarer ikke gjemme seg og blir kastet i bakken av bølla. De begynner å sloss og det ender med at bølla skyver kompisen min bakover så han faller ned av fjellet. Han slår seg så mye at han dør på sykehuset senere. Jeg så alt. Men turte ikke si det til noen. Jeg så han skled og falt.
